På vegne av FORSA-styret og juryen
Nina S. Skjefstad
FORSA delte i 2019 ut pris for beste artikkel innenfor fagfeltet sosialt arbeid. Prisen deles ut annethvert år i forbindelse med de nasjonale FORSA-konferansene. Målet med prisen er å øke oppmerksomheten og anseelsen omkring faget sosialt arbeid.
Prisen
tildeles en person eller en forfattergruppe for beste publiserte artikkel i den
aktuelle perioden. Artikkelen skal bidra til ny kunnskap eller endret praksis
innenfor et eller flere av sosialt arbeids mangfoldige praksisfelter. Bidraget
må være på norsk eller engelsk og kan være en vitenskapelig artikkel,
bok-/rapportkapittel, fag- eller debattartikkel.
FORSA
Norge nedsetter et sakkyndig utvalg som får i oppdrag å vurdere de innkomne
bidragene. For året 2019 ble prisen tildelt et bidrag som er
publisert i perioden 2017-2019. Prisen ble delt ut på FORSA Norges
landskonferanse 2019, dvs. i Stavanger 15. nov.
Årets
vinner er Per Lorentzen fra OsloMet med artikkelen Mentalisering – en fenomenologisk
kritikk, Norges Barnevern 02/03 2018.
Juryen
besto av:
Nina
S. Skjefstad – Institutt for sosialt arbeid, NTNU
Håvard
Aaslund – OsloMet/VID
Wenche Bjørnebekk – Universitetsforlaget
Juryens begrunnelse for Forsa-prisen 2019:
Artikkelen presenterer en sterk teoretisk kritikk av
mentaliseringsbegrepet fra et fenomenologisk perspektiv, som særlig
aktualiseres gjennom bruken av begrepet i barnevernfeltet og
fylkesnemndsvedtak.
Artikkelen er en substansiell kritikk av forståelsen som
ligger bak mentalisering. Her trekker forfatteren fram at teorien hviler på
uklare forestillinger om sinnet, et dualistisk menneskesyn og en «intellektualisering»
av menneskelige møter. Dette settes i en større sammenheng av evnepsykologiske
retninger som til en viss grad baserer seg på sirkeltenkning.
Samtidig er artikkelen også en kritikk av hvordan teorien,
gjennom å presentere mentale fenomener og et skjult indre som evner og
objektive størrelser, åpner for å gjøre språklige og sosiale uttrykksformer til
personlige mangler og defekter. Dette åpner igjen for egenskapsforklaringer som
benyttes i vurderinger, beslutninger og rettsprosedyrer. Forfatteren viser
hvordan dette språket passer godt med en hverdagspsykologisk forståelse,
spesielt i et vestlig øvre middelklassemiljø, men er vanskelig etterprøvbare.
Forfatteren viser også til alternative fenomenologiske
forståelsesmåter fra blant annet Løgstrup og Merlau-Ponty, som åpner for å
forstå omsorg også som preget av sosial interaksjon og kultur.
Mentaliseringsperspektivet har fått stor utbredelse i
barnevernsfeltet, nesten uten diskusjon og kritiske perspektiver. Artikkelen
framstår derfor både original og aktuell for praksisfeltet og utdanningene.
Artikkelen viser godt hvordan grunnleggende teoretiske antakelser har
konsekvenser for sosialt arbeids praksis. Dermed blir den også et viktig
innspill i flere av diskusjonene som foregår om norsk barnevern.
Per Lorentzen kunne ikke være med på konferansen for å motta prisen, men sendte en hilsen som ble lest opp ved kåringen:
En liten hilsen til alle på
FORSA-konferansen fra en stolt og glad prisvinner
Jeg ble virkelig
veldig stolt og glad da jeg fikk melding fra Nina Schiøll Skjefstad at jeg
hadde vunnet FORSA-prisen for beste fagartikkel innen sosialt arbeid for 2018.
Først og fremst en stor takk for nominasjonen, og til juryen som valgte ut min
artikkel Mentalisering – en fenomenologisk kritikk, publisert i Norges
barnevern nr. 2/3-2018 som vinner av en gjev pris.
Jeg skulle
veldig gjerne ha deltatt på konferansen i Stavanger, og vært personlig tilstede
for å motta og takke for prisen, men det lot seg dessverre ikke gjøre av
praktiske grunner. Som vanlig la arbeidslivet og arbeidsoppgaver kjelker i
veien for det virkelig gode livet.
Jeg ble for
alvor inspirert til å jobbe med en kritikk av mentaliseringsteorien og bruken
av mentaliseringsbegrepet da jeg så hvordan dette begrepet ble brukt i en
barnevernsfaglig sammenheng, og ikke minst i vedtak i Fylkesnemnder og andre
rettsinstanser. I utallige rapporter fra sakkyndige psykologer i
barnevernssaker fremmet for fylkesnemnda eller andre tilsvarende instanser, i
vedtak og dommer, ble foreldre vurdert til og karakterisert som å ha svekket,
hemmet eller manglende mentaliseringsevne. Hvis mentalisering kan defineres som
å se seg selv utenfra og kunne se andre innenfra, vil jo manglende
mentaliseringsevne plassere slike foreldre langt ute i enden av
autismespektrumet. Begrepet bredte om seg blant studenter og fagpersoner, ikke
minst innen barnevernet, og mentalisering ble brukt med en slik tatt for
gitthet og selvfølgelighet at det
nærmest skrek etter en kritisk problematisering. Det var formålet og ambisjonen
min med artikkelen, og også med boken Mentalisering
og barnevernet – En kritisk drøfting som ble utgitt på Universitetsforlaget
september 2019.11.14
Jeg håper
denne prisen kan være med på å løfte interessen blant fagfolk for et kritisk
blikk på begrepet mentalisering, og andre begreper, som får preg av
motebegreper, og som etter min mening sklir for lett og nonchalant inn i en
faglig praksis.
Enda en gang
takk til juryen for en svært hyggelig og inspirerende pris! Og jeg ønsker alle
en flott konferansedag i Stavanger!
Beste hilsen
Per Lorentzen