Power and Social Work

Reisebrev fra nordisk FORSA-konferanse i Helsinki

21.11 2018 – 23.11 2018

Temaet for årets konferanse var makt og sosialt arbeid. Forfatterne av dette reisebrevet hadde følgelig høye forventinger. Konferansen bestod av hovedtalere og parallellsesjoner som tematiserte makt fra ulike innfallsvinkler.

Walter Lorenz var en av hovedtalerne. Han var opptatt av at det sosiale i sosialt arbeid blir neglisjert i det neoliberale samfunnet. Han reiste også en bekymring over at studenter tilsynelatende har med en forbrukerorientert idealisme i ryggsekken når de starter på universitetet. I tillegg argumenterte han for at arbeid med og for sosial inklusjon bør løftes frem og forsterkes i faget sosialt arbeid.

Virginia Ubanks var opptatt av digitalisering innenfor sosialt arbeid og fokuserte særlig på utfordringer for hjemløse. Hun poengterte blant annet at marginalisering kan forsterkes gjennom digitale verktøy og kan utgjøre en barriere i det sosiale arbeidet. Hun understreket også at ideen om «nøytral» teknologi er en illusjon.

Dorte Caswell hadde nok den sprekeste overskriften på sitt fremlegg, The Devil in the Detail. Hun minnet oss om at språket er sosialt arbeids hovedverktøy. Videre viste hun at små detaljer i språkbruk kan få stor betydning for samtalerommet mellom sosialarbeider og klient. I hennes forskning genererte spørsmålene «do you have any questions?» og «do you have some questions?» veldig ulike svar.

Helena Blomberg-Kroll tematiserte makt og forståelse knyttet til arbeidsledighet. Med utgangspunkt i forskning på holdninger, pekte hun på at arbeidsledighet i økende grad ble ansett som selvforskyldt. I tråd med de neoliberale utviklingstrekkene i dagens samfunn illustrerte dette underskuddet av den sosiale dimensjonen i forståelsen av vår sosiale virkelighet.

Det faglige innholdet var altså svært tilfredsstillende. Sosialt sett bød oppholdet i tillegg på noen særegne erfaringer.

Under mottakelsen stod forfatterne av dette reisebrevet farlig nær Walter Lorenz. Han stod alene, men vi grep likevel ikke muligheten til å gå bort til ham. I ettertid forstod vi at dette trolig var den eneste muligheten til å slå av en prat med Walter Lorenz. Og der stod vi.

Kvelden var likevel ikke helt bortkastet. I løpet av mottakelsen kom vi i prat med en annen dresskledd eldre mann. Dette viste seg å være rektoren på universitetet i Helsinki. Han forsynte oss med innblikk i den finske karakteren. Vi ble blant annet introdusert for det helt essensielle begrepet «sisu» som betyr indre kraft og pågangsmot til tross for motgang. En av forfatterne av dette reisebrevet nikket bekreftende under samtalen og fikk forsterket sine fordommer om det finske temperamentet som hun har opparbeidet seg gjennom timer i selskap med filmer regissert av Aki Kaurismäki.

Ellers bød Helsinki på mange gode matopplevelser. Den ene kvelden fant den andre forfatteren av dette reisebrevet den beste og mest bortgjemte vietnamesiske restauranten i en sliten og mørk bakgate. Takk rettes til TripAdvisor og Google Maps. De ansatte virket lettere overrumplet da 15 sultne personer ramlet inn rett før stengetid og forventet serving. Heldigvis tok de oss varmt imot og låste ettertrykkelig ytterdøren etter oss. Kapasiteten var utvilsomt utnyttet til bristepunktet. Dette var nok et utslag av «sisu» i praksis, tenkte vi.

Hilsen

Nina Helen Aas Røkkum og Cecilie Ellefsen