Power and Social Work
Reisebrev fra nordisk FORSA-konferanse i Helsinki
21.11 2018 – 23.11 2018
Temaet for årets konferanse var makt og sosialt arbeid.
Forfatterne av dette reisebrevet hadde følgelig høye forventinger. Konferansen
bestod av hovedtalere og parallellsesjoner som tematiserte makt fra ulike
innfallsvinkler.
Walter Lorenz var
en av hovedtalerne. Han var opptatt av at det sosiale i sosialt arbeid blir
neglisjert i det neoliberale samfunnet. Han reiste også en bekymring over at
studenter tilsynelatende har med en forbrukerorientert idealisme i ryggsekken
når de starter på universitetet. I tillegg argumenterte han for at arbeid med
og for sosial inklusjon bør løftes frem og forsterkes i faget sosialt arbeid.
Virginia Ubanks var
opptatt av digitalisering innenfor sosialt arbeid og fokuserte særlig på
utfordringer for hjemløse. Hun poengterte blant annet at marginalisering kan
forsterkes gjennom digitale verktøy og kan utgjøre en barriere i det sosiale
arbeidet. Hun understreket også at ideen om «nøytral» teknologi er en illusjon.
Dorte Caswell
hadde nok den sprekeste overskriften på sitt fremlegg, The Devil in the Detail. Hun minnet oss om at språket er sosialt
arbeids hovedverktøy. Videre viste hun at små detaljer i språkbruk kan få stor
betydning for samtalerommet mellom sosialarbeider og klient. I hennes forskning
genererte spørsmålene «do you have any questions?» og «do you have some
questions?» veldig ulike svar.
Helena Blomberg-Kroll
tematiserte makt og forståelse knyttet til arbeidsledighet. Med utgangspunkt i
forskning på holdninger, pekte hun på at arbeidsledighet i økende grad ble
ansett som selvforskyldt. I tråd med de neoliberale utviklingstrekkene i dagens
samfunn illustrerte dette underskuddet av den sosiale dimensjonen i forståelsen
av vår sosiale virkelighet.
Det faglige innholdet var altså svært tilfredsstillende. Sosialt
sett bød oppholdet i tillegg på noen særegne erfaringer.
Under mottakelsen stod forfatterne av dette reisebrevet
farlig nær Walter Lorenz. Han stod alene, men vi grep likevel ikke muligheten
til å gå bort til ham. I ettertid forstod vi at dette trolig var den eneste
muligheten til å slå av en prat med Walter Lorenz. Og der stod vi.
Kvelden var likevel ikke helt bortkastet. I løpet av
mottakelsen kom vi i prat med en annen dresskledd eldre mann. Dette viste seg å
være rektoren på universitetet i Helsinki. Han forsynte oss med innblikk i den
finske karakteren. Vi ble blant annet introdusert for det helt essensielle begrepet
«sisu» som betyr indre kraft og pågangsmot til tross for motgang. En av
forfatterne av dette reisebrevet nikket bekreftende under samtalen og fikk
forsterket sine fordommer om det finske temperamentet som hun har opparbeidet
seg gjennom timer i selskap med filmer regissert av Aki Kaurismäki.
Ellers bød Helsinki på mange gode matopplevelser. Den ene
kvelden fant den andre forfatteren av dette reisebrevet den beste og mest
bortgjemte vietnamesiske restauranten i en sliten og mørk bakgate. Takk rettes
til TripAdvisor og Google Maps. De ansatte virket lettere overrumplet da 15
sultne personer ramlet inn rett før stengetid og forventet serving. Heldigvis
tok de oss varmt imot og låste ettertrykkelig ytterdøren etter oss. Kapasiteten
var utvilsomt utnyttet til bristepunktet. Dette var nok et utslag av «sisu» i
praksis, tenkte vi.
Hilsen
Nina Helen Aas Røkkum og Cecilie Ellefsen
