FORSA- Prisen 2019 til Per Lorentzen

På vegne av FORSA-styret og juryen

Nina S. Skjefstad

FORSA delte i 2019​ ut pris for beste artikkel innenfor fagfeltet sosialt arbeid. Prisen deles ut annethvert år i forbindelse med de nasjonale FORSA-konferansene. Målet med prisen er å øke oppmerksomheten og anseelsen omkring faget sosialt arbeid.

Prisen tildeles en person eller en forfattergruppe for beste publiserte artikkel i den aktuelle perioden. Artikkelen skal bidra til ny kunnskap eller endret praksis innenfor et eller flere av sosialt arbeids mangfoldige praksisfelter. Bidraget må være på norsk eller engelsk og kan være en vitenskapelig artikkel, bok-/rapportkapittel, fag- eller debattartikkel.

FORSA Norge nedsetter et sakkyndig utvalg som får i oppdrag å vurdere de innkomne bidragene. For året 2019 ble prisen tildelt et bidrag som er publisert i perioden 2017-2019. Prisen ble delt ut på FORSA Norges landskonferanse 2019, dvs. i Stavanger 15. nov.

Årets vinner er Per Lorentzen fra OsloMet med artikkelen Mentalisering – en fenomenologisk kritikk, Norges Barnevern 02/03 2018. 

Juryen besto av:

Nina S. Skjefstad – Institutt for sosialt arbeid, NTNU

Håvard Aaslund – OsloMet/VID

Wenche Bjørnebekk – Universitetsforlaget

Juryens begrunnelse for Forsa-prisen 2019:

Artikkelen presenterer en sterk teoretisk kritikk av mentaliseringsbegrepet fra et fenomenologisk perspektiv, som særlig aktualiseres gjennom bruken av begrepet i barnevernfeltet og fylkesnemndsvedtak.

Artikkelen er en substansiell kritikk av forståelsen som ligger bak mentalisering. Her trekker forfatteren fram at teorien hviler på uklare forestillinger om sinnet, et dualistisk menneskesyn og en «intellektualisering» av menneskelige møter. Dette settes i en større sammenheng av evnepsykologiske retninger som til en viss grad baserer seg på sirkeltenkning.

Samtidig er artikkelen også en kritikk av hvordan teorien, gjennom å presentere mentale fenomener og et skjult indre som evner og objektive størrelser, åpner for å gjøre språklige og sosiale uttrykksformer til personlige mangler og defekter. Dette åpner igjen for egenskapsforklaringer som benyttes i vurderinger, beslutninger og rettsprosedyrer. Forfatteren viser hvordan dette språket passer godt med en hverdagspsykologisk forståelse, spesielt i et vestlig øvre middelklassemiljø, men er vanskelig etterprøvbare.

Forfatteren viser også til alternative fenomenologiske forståelsesmåter fra blant annet Løgstrup og Merlau-Ponty, som åpner for å forstå omsorg også som preget av sosial interaksjon og kultur.

Mentaliseringsperspektivet har fått stor utbredelse i barnevernsfeltet, nesten uten diskusjon og kritiske perspektiver. Artikkelen framstår derfor både original og aktuell for praksisfeltet og utdanningene. Artikkelen viser godt hvordan grunnleggende teoretiske antakelser har konsekvenser for sosialt arbeids praksis. Dermed blir den også et viktig innspill i flere av diskusjonene som foregår om norsk barnevern.

Per Lorentzen kunne ikke være med på konferansen for å motta prisen, men sendte en hilsen som ble lest opp ved kåringen:

En liten hilsen til alle på FORSA-konferansen fra en stolt og glad prisvinner

Jeg ble virkelig veldig stolt og glad da jeg fikk melding fra Nina Schiøll Skjefstad at jeg hadde vunnet FORSA-prisen for beste fagartikkel innen sosialt arbeid for 2018. Først og fremst en stor takk for nominasjonen, og til juryen som valgte ut min artikkel Mentalisering – en fenomenologisk kritikk, publisert i Norges barnevern nr. 2/3-2018 som vinner av en gjev pris.

Jeg skulle veldig gjerne ha deltatt på konferansen i Stavanger, og vært personlig tilstede for å motta og takke for prisen, men det lot seg dessverre ikke gjøre av praktiske grunner. Som vanlig la arbeidslivet og arbeidsoppgaver kjelker i veien for det virkelig gode livet.

Jeg ble for alvor inspirert til å jobbe med en kritikk av mentaliseringsteorien og bruken av mentaliseringsbegrepet da jeg så hvordan dette begrepet ble brukt i en barnevernsfaglig sammenheng, og ikke minst i vedtak i Fylkesnemnder og andre rettsinstanser. I utallige rapporter fra sakkyndige psykologer i barnevernssaker fremmet for fylkesnemnda eller andre tilsvarende instanser, i vedtak og dommer, ble foreldre vurdert til og karakterisert som å ha svekket, hemmet eller manglende mentaliseringsevne. Hvis mentalisering kan defineres som å se seg selv utenfra og kunne se andre innenfra, vil jo manglende mentaliseringsevne plassere slike foreldre langt ute i enden av autismespektrumet. Begrepet bredte om seg blant studenter og fagpersoner, ikke minst innen barnevernet, og mentalisering ble brukt med en slik tatt for gitthet  og selvfølgelighet at det nærmest skrek etter en kritisk problematisering. Det var formålet og ambisjonen min med artikkelen, og også med boken Mentalisering og barnevernet – En kritisk drøfting som ble utgitt på Universitetsforlaget september 2019.11.14

Jeg håper denne prisen kan være med på å løfte interessen blant fagfolk for et kritisk blikk på begrepet mentalisering, og andre begreper, som får preg av motebegreper, og som etter min mening sklir for lett og nonchalant inn i en faglig praksis.

Enda en gang takk til juryen for en svært hyggelig og inspirerende pris! Og jeg ønsker alle en flott konferansedag i Stavanger!

Beste hilsen Per Lorentzen