På årsmøtet i FORSA Norge 10. november 2020 ble det valgt inn fire nye styremedlemmer. Styret består nå av:
Asgeir Solstad, Nord universitet (2020-2022) – leder
Øystein Henriksen, Nord universitet (2019-2021)
Melina Røe, NTNU samfunnsforskning (2019-2021)
Cecilie Revheim, Universitetet i Agder (2019-2021)
Hilde Fiva Buzungu, OsloMet (2020-2022)
Samita Wilson, Universitetet i Stavanger (2020-2022)
Anne Wullum Aasback, NTNU (2020-2022)
Innkalling til årsmøte i FORSA -Norge 2020.
Tid for møtet: Tirsdag 10. november kl. 14.30-15.30.
Sted: På Zoom. Innkalling med Zoom-lenke er sendt til alle medlemmer på e-post. Ta kontakt med styret dersom du ikke har mottatt epost med lenke.
Saksliste:
Sak 1: Godkjenning av innkalling og dagsorden.
Sak 2: Valg av møteleder og referent.
Sak 3: Godkjenning av årsmøtereferat 2019.
Sak 4: Styret årsmelding.
Sak 5: Regnskap 2019 og budsjett.
Sak 6: Medlemskontingent 2021.
Sak 7: Valg.
Velkommen til årsmøtet!
Mvh FORSA- Norge
v/ Veronica Haug
Leder
Grunnet Covid-19 situasjonen er FORSA konferansen “No one will be left behind” utsatt til 2021. Nye datoer vil snart annonseres.
Kjære alle FORSA- medlemmer og FORSA-venner!
Det er spesielle dager for alle i disse koronatider. Vi håper alle medlemmer har det så bra som mulig. De fleste medlemmene har nok hjemmekontor, og vi håper dette fungerer godt.
Det skjer mye i FORSA for tiden, og det er gledelig å se at medlemstallet stadig øker!
I februar hadde FORSA første styremøte med det nye styret, og vi diskuterte blant annet hvordan vi kan utvikle FORSAs tilbud fremover. Dette gjelder nasjonale og nordiske konferanser, tilbud om skriveopphold på Lesvos, tidsskrift og FORSA-prisen. Nytt i år er at vi også vil tilby medlemskap for institusjoner. Andre ting vi jobber kontinuerlig med er vår hjemmeside, og vi tar gjerne imot innspill og bidrag fra dere!
Skriveseminarer Metochi
I mai 2019 ble det avholdt skriveseminar på Metochi, og det ble en fin gjeng på 22 stykker som reiste til en uke med fullt fokus på skriveglede i flotte klosteromgivelser! Les reisebrev fra seminaret av Malin Fævelen her: http://forsanorge.no/category/aktuelt/
I forbindelse med skriveseminaret organiserte vi en innsamlingsaksjon blant våre medlemmer og kolleger til inntekt for flyktningarbeid på Lesvos. Vi vil takke alle som bidro slik at vi kunne overføre ca. 21.000 kroner til Gjengen i ryggen https://www.gjengeniryggen.no/
I Fontene 10/2019 kan dere lese om turen vi hadde til de ulike prosjektene til den lokale solidaritetsorganisasjonen Lesvos Solidarity https://lesvossolidarity.org/en/ og barnehagen Mikros Dounias som drives med støtte fra Gjengen i ryggen.
FORSA-konferansen november 2019 i Stavanger
Den nasjonale FORSA-konferansen ble avholdt 14. og 15. november i Stavanger. Årets tema var «Spenninger i sosialt arbeid». Det er viktig at vi fortsatt har konferanser som omhandler alle felt av sosialt arbeid. Slik sett var konferansen svært vellykket både faglig og sosialt. Styret i FORSA retter en stor takk til universitetet i Stavanger og komitéen for et godt gjennomført arrangement.
Den nordiske FORSA-konferansen 2020
I år er det tid for den nordiske FORSA-konferansen som i år er på Island. Den avholdes 4. – 6. november 2020, og tema for konferansen er «No one will be left behind. Social Work and Sustainability. Opportunities and Challenges for Social Work Practice, Education and Research.».
Vi vil også invitere våre medlemmer til å delta på FORSAs årsmøte i forbindelse med konferansen. Link til program og påmelding finner du her: https://forsa2020.is/
FORSA-prisen 2018-19
FORSA-Prisen 2018/19 gikk til Per Lorentzen for artikkelen Mentalisering – en fenomenologisk kritikk, Norges Barnevern 02/03 2018. Prisen ble delt ut på den nasjonale FORSA-konferansen i Stavanger i november 2019. Les mer om prisen, juryens begrunnelse og takk fra forfatteren her: http://forsanorge.no/category/aktuelt/
Intervju med FORSAs leder Veronica Haug
Bli kjent med lederen av FORSA, Veronica Haug, og hennes tanker om FORSA og sosialt arbeid som fag og forskningsfelt: http://forsanorge.no/om-forsa/styrets-hjorne/
Intervju med Gunn Strand Hutchinson
Gunn har vært en sentral medarbeider ved sosialarbeiderutdanningene i Bodø gjennom mange år. Hun har også vært en viktig og tydelig stemme i sosialt arbeid både nasjonalt og internasjonalt. Dette intervjuet er gjort i forbindelse med at hun nå har gått over i alderspensjonistenes rekker. Les intervjuet her: http://forsanorge.no/category/aktuelt/
Forskningsopphold på Xristos
Vi vil minne om at FORSA har andeler på Xristos forskningssenter på Lesvos. Xristos forskningssenter ligger på øya Lesvos i Hellas, nærmere bestemt noen km. fra den lille byen Scala Kaloni. Selve stedet Xristos er bygget rundt et kapell fra 1500-tallet som er en del av Limonos-klosteret på den greske øya Lesvos.
Bruken av leiligheten er gratis for medlemmer av FORSA- Norge, men utgifter til strøm, rengjøring, internett mm. koster kr. 600,- for en person pr. uke. I 2020 har FORSA andeler i uke 23/33 og 36/37.
Tilbakemeldinger fra opphold på Xristos er svært positive. Rolig beliggenhet gir de beste muligheter for arbeidsro og refleksjon. Vi i FORSA håper at dette vil være et tilbud som våre medlemmer vil benytte seg og ha glede av! Dere finner mer informasjon her: https://www.uia.no/om-uia/finn-frem/xristos-forskningssenter
Kontaktperson for Xristos i styret er Tanja Banerji (tanja.banerji@uit.no)
Tidsskriftet Nordic Social Work Journal
Første nummer for 2020 er snart ute, og vi håper alle vil finne interessante artikler til faglig påfyll.
Da gjenstår det å ønske dere alle en flott påske, og håper å se dere på noen av FORSAs arrangementer i fremtiden!
Hjertelig hilsen
FORSA-styret
På vegne av FORSA-styret og juryen
Nina S. Skjefstad
FORSA delte i 2019 ut pris for beste artikkel innenfor fagfeltet sosialt arbeid. Prisen deles ut annethvert år i forbindelse med de nasjonale FORSA-konferansene. Målet med prisen er å øke oppmerksomheten og anseelsen omkring faget sosialt arbeid.
Prisen tildeles en person eller en forfattergruppe for beste publiserte artikkel i den aktuelle perioden. Artikkelen skal bidra til ny kunnskap eller endret praksis innenfor et eller flere av sosialt arbeids mangfoldige praksisfelter. Bidraget må være på norsk eller engelsk og kan være en vitenskapelig artikkel, bok-/rapportkapittel, fag- eller debattartikkel.
FORSA Norge nedsetter et sakkyndig utvalg som får i oppdrag å vurdere de innkomne bidragene. For året 2019 ble prisen tildelt et bidrag som er publisert i perioden 2017-2019. Prisen ble delt ut på FORSA Norges landskonferanse 2019, dvs. i Stavanger 15. nov.
Årets vinner er Per Lorentzen fra OsloMet med artikkelen Mentalisering – en fenomenologisk kritikk, Norges Barnevern 02/03 2018.
Juryen besto av:
Nina S. Skjefstad – Institutt for sosialt arbeid, NTNU
Håvard Aaslund – OsloMet/VID
Wenche Bjørnebekk – Universitetsforlaget
Juryens begrunnelse for Forsa-prisen 2019:
Artikkelen presenterer en sterk teoretisk kritikk av mentaliseringsbegrepet fra et fenomenologisk perspektiv, som særlig aktualiseres gjennom bruken av begrepet i barnevernfeltet og fylkesnemndsvedtak.
Artikkelen er en substansiell kritikk av forståelsen som ligger bak mentalisering. Her trekker forfatteren fram at teorien hviler på uklare forestillinger om sinnet, et dualistisk menneskesyn og en «intellektualisering» av menneskelige møter. Dette settes i en større sammenheng av evnepsykologiske retninger som til en viss grad baserer seg på sirkeltenkning.
Samtidig er artikkelen også en kritikk av hvordan teorien, gjennom å presentere mentale fenomener og et skjult indre som evner og objektive størrelser, åpner for å gjøre språklige og sosiale uttrykksformer til personlige mangler og defekter. Dette åpner igjen for egenskapsforklaringer som benyttes i vurderinger, beslutninger og rettsprosedyrer. Forfatteren viser hvordan dette språket passer godt med en hverdagspsykologisk forståelse, spesielt i et vestlig øvre middelklassemiljø, men er vanskelig etterprøvbare.
Forfatteren viser også til alternative fenomenologiske forståelsesmåter fra blant annet Løgstrup og Merlau-Ponty, som åpner for å forstå omsorg også som preget av sosial interaksjon og kultur.
Mentaliseringsperspektivet har fått stor utbredelse i barnevernsfeltet, nesten uten diskusjon og kritiske perspektiver. Artikkelen framstår derfor både original og aktuell for praksisfeltet og utdanningene. Artikkelen viser godt hvordan grunnleggende teoretiske antakelser har konsekvenser for sosialt arbeids praksis. Dermed blir den også et viktig innspill i flere av diskusjonene som foregår om norsk barnevern.
Per Lorentzen kunne ikke være med på konferansen for å motta prisen, men sendte en hilsen som ble lest opp ved kåringen:
En liten hilsen til alle på FORSA-konferansen fra en stolt og glad prisvinner
Jeg ble virkelig veldig stolt og glad da jeg fikk melding fra Nina Schiøll Skjefstad at jeg hadde vunnet FORSA-prisen for beste fagartikkel innen sosialt arbeid for 2018. Først og fremst en stor takk for nominasjonen, og til juryen som valgte ut min artikkel Mentalisering – en fenomenologisk kritikk, publisert i Norges barnevern nr. 2/3-2018 som vinner av en gjev pris.
Jeg skulle veldig gjerne ha deltatt på konferansen i Stavanger, og vært personlig tilstede for å motta og takke for prisen, men det lot seg dessverre ikke gjøre av praktiske grunner. Som vanlig la arbeidslivet og arbeidsoppgaver kjelker i veien for det virkelig gode livet.
Jeg ble for alvor inspirert til å jobbe med en kritikk av mentaliseringsteorien og bruken av mentaliseringsbegrepet da jeg så hvordan dette begrepet ble brukt i en barnevernsfaglig sammenheng, og ikke minst i vedtak i Fylkesnemnder og andre rettsinstanser. I utallige rapporter fra sakkyndige psykologer i barnevernssaker fremmet for fylkesnemnda eller andre tilsvarende instanser, i vedtak og dommer, ble foreldre vurdert til og karakterisert som å ha svekket, hemmet eller manglende mentaliseringsevne. Hvis mentalisering kan defineres som å se seg selv utenfra og kunne se andre innenfra, vil jo manglende mentaliseringsevne plassere slike foreldre langt ute i enden av autismespektrumet. Begrepet bredte om seg blant studenter og fagpersoner, ikke minst innen barnevernet, og mentalisering ble brukt med en slik tatt for gitthet og selvfølgelighet at det nærmest skrek etter en kritisk problematisering. Det var formålet og ambisjonen min med artikkelen, og også med boken Mentalisering og barnevernet – En kritisk drøfting som ble utgitt på Universitetsforlaget september 2019.11.14
Jeg håper denne prisen kan være med på å løfte interessen blant fagfolk for et kritisk blikk på begrepet mentalisering, og andre begreper, som får preg av motebegreper, og som etter min mening sklir for lett og nonchalant inn i en faglig praksis.
Enda en gang takk til juryen for en svært hyggelig og inspirerende pris! Og jeg ønsker alle en flott konferansedag i Stavanger!
Beste hilsen Per Lorentzen
Intervju med Gunn Strand Hutchinson
av Øystein Henriksen
Gunn har vært en sentral medarbeider ved sosialarbeiderutdanningene i Bodø gjennom mange år. Hun har også vært en viktig og tydelig stemme i sosialt arbeid både nasjonalt og internasjonalt. Dette intervjuet er gjort i forbindelse med at hun nå har gått over i alderspensjonistenes rekker.
Kan du fortelle kort om din karrierevei i sosialt arbeid og sosialarbeiderutdanningen?
Jeg var student på sosionomutdanningen fra 1975 til 1978 på Nordland Distriktshøgskole i Bodø. Dette var den første profesjonsutdanningen som ble lagt til en distriktshøgskole mot sterke protester fra profesjonsorganisasjonen NOSO og mange av medlemmene. Vi var 15 studenter, og første året var vi boikottet fra studentorganisasjonen. Året gikk med til å arbeide for aksept og full deltakelse.
De fleste av oss studenter ønsket å jobbe i små kommuner i Nord-Norge og min første jobb var på sosialkontor i en liten kommune på ytre Senja. Deretter jobbet jeg som vikar på sosialarbeiderutdanningen ved DH i Bodø og som vit. ass. på undersøkelsesverkstedet ved samme institusjon. Undersøkelsesverkstedet tok utrednings- og forskningsoppgaver som kommuner, fylkeskommune og andre etterspurte. Jeg arbeidet så i fylkesteamet for HVPU med avvikling av sentralinstitusjonen på Vensmoen i Saltdal. Deretter var jeg tilbake på sosialarbeiderutdanningen i Bodø og der har jeg arbeidet i ca. 27 år. Jeg tok hovedfag i helse- og sosialpolitikk ved universitetet i Bergen ved siden av jobb.
I alle år fra jeg startet å jobbe etter grunnutdanningen har jeg vært aktiv som lokalpolitiker, i interesseorganisasjoner og i frivillig arbeid. Dette har hatt stor betydning for meg og gitt næring til mitt arbeid med undervisning og forskning.
Hva var det som gjorde at du valgte sosialt arbeid som fag-, arbeids- og forskningsfelt?
Jeg ønsket å arbeide med mennesker i utfordrende livssituasjoner og startet med å studere psykologi. I løpet av grunnfaget fant jeg ut at dette ble for mye fokus på individet og for lite på den sammenhengen individet levde i og samfunnsforholdenes innvirkning. Oppstart av sosionomutdanningen i Bodø dukket opp og jeg søkte meg dit. Jeg var klar over motstanden profesjonsorganisasjonen og mange andre viste til utdanningen og var sterkt uenig. Jeg så distriktshøgskolene som en mulighet for at ungdom fra distriktene skulle få lettere tilgang til høyere utdanning. Det at sosialarbeiderutdanning skulle starte i Nord-Norge mente jeg ville kunne føre til at studentene ville søke jobber og bosette seg i vår nordlige landsdel.
Sosialt arbeid fasinerte meg, og jeg hadde tro på at sosialarbeidere kunne gjøre en endring i folks livssituasjon. Samfunnsarbeid var jeg spesielt opptatt av og erfarte at dette var en arbeidsmåte som kunne brukes også i små kommuner på sosialkontor. Kjerna i sosialt arbeid dreier seg om å forstå individ og grupper som del av miljø og samfunnsmessige forhold, men også handle i forhold til omgivelser. Vi har mange arbeidsmåter i sosialt arbeid, og samfunnsarbeid mener jeg bør være en selvfølgelig del av dette.
Hvilke områder innenfor sosialt arbeid har du hatt et særskilt engasjement for?
Som allerede sagt har samfunnsarbeid alltid hatt en spesiell plass hos meg. Jeg har også vært opptatt av hvordan teorien studentene lærer kan kobles opp til praksis.
Du har bidratt på mange områder til utvikling av sosialt arbeid, er det noen bidrag som har vært særlig viktig for deg?
Her må jeg nok svare samfunnsarbeid og kobling av teorier fra spesielt sosiologi og psykologi til sosialt arbeid praksis. Jeg har skrevet flere lærebøker og forskningsartikler men det er nok spesielt på de to nevnte områder jeg kanskje har bidratt mest. «Modeller i sosialt arbeid» som Siv Oltedal og jeg skrev i 1996 har vært brukt som pensum ved mange utdanningsinstitusjoner gjennom tiår. Boken har vært revidert flere ganger og siste utgave «Praksisteorier i sosialt arbeid» kom i 2018. Bøkene er også oversatt til dansk, russisk og engelsk. Boka «Samfunnsarbeid i sosialt arbeid» kom i 1999 men har også vært revidert og mye brukt som pensumlitteratur opp gjennom årene.
Det har skjedd mange enderinger både i faget sosialt arbeid og i sosialarbeiderutdanningene i «dine år», hva syns du er de viktigste utforingene i årene som kommer?
I utdanningen ser jeg det å klare å bevare koblingen til praksis som den største utfordringen fremover. I universitetssystemet er koblingen til forskning styrket. Dette er bra, men det blir ikke riktig om institusjonene i ansettelse av lærere på sosialarbeiderutdanningen ikke stiller krav til sosialt arbeids praksis og heller ikke vektlegger om du har ei sosialarbeiderutdanning hvor du har hatt veiledet praksis i studietiden. I dag kan man bli professor i sosialt arbeid uten å ha arbeidet en dag med sosialt arbeids praksis.
Det er også ei utfordring at publisering av forskning i internasjonale tidsskrifter belønnes høyere og dermed vurderes som viktigere enn at det publisere på norsk i tidsskrifter som praktikere leser.
I praksis er det stadig større fokus på behandling av utfordrende livssituasjoner som psykologiske problemer og dermed tåkelegges de sosiale sammenhenger utfordringer for individer og grupper opptrer og opprettholdes i. Sosiale problemer kan slik bli gjort til individuelle utfordringer når man i velferdstjenester skal forstå og handle for å hjelpe de som er brukere av tjenestene.
Det er også en større spesialisering og oppdeling av hva velferdstjenester skal arbeide med, noe som gjør det mer utfordrende å bistå i forhold til hele livssituasjonen. Nav er sammenlignet med sosialkontor et godt eksempel på innsnevring av de enkelte sosialarbeideres handlingsrom.
Takk for at du tok deg tid til intervjuet, og ikke minst for de utforingene du gir til sosialt arbeid fremover. FORSA vil også ønske deg lykke til som pensjonist, og minne deg om at ytringer om sosialt arbeids utvikling også er velkomne fra den posisjonen.
Forening for forskning i sosialt arbeid (FORSA), inviterte medlemmer og andre interesserte til ei ukes skriveseminar på Metochi studiesenter – Universitetet i Agders tredje campus. Det ble ei fantastisk uke, med omgivelser som bidro til mye inspirasjon til skrivearbeidet, samt rom for å knytte kontakter, og nyte både kultur og landskap. Ikke minst fikk vi muligheten til å lære om solidaritetsarbeidet Lesvos solidarity og barnehagen Mikros Dunias gjør sammen med lokalbefolkning og mennesker på flukt.
Av: Malin Fævelen
Den vakre naturen er det første du blir slått av på vei til Metochi fra flyplassen i Mitilini. Havet. Oliventræne, åkrene, åsene. Det er frodig på denne tiden av året. Etter en times kjøring ble vi satt av, og vi gikk den siste lille smale veien opp til Metochi. Vi gikk inn porten, og en oase av grønne trær og ro omsluttet oss.
Klosterannekset Metochi ble grunnlagt på 1500-tallet, og tilhører det kjente Limonosklosteret på Lesvos. Studiesenteret ble grunnlagt i 1993, og drives på ikke-kommersiell basis. Metochi studiesenter skal ifølge formålsparagrafen bidra til utdyping av faglig innsikt og mellommenneskelig forståelse, gjennom kurs, konferanser, seminarer og studieopphold. Virksomheten skal dessuten drives på en måte som preges av respekt og interesse for klosteret og lokalsamfunnets verdier og tradisjoner.
Metochi har 25 soverom for 1-3 personer. Rommene er enkle, noe som gjør at det blir lite distraksjoner.
Metochi studiesenter har ansatt brilliante kokker, som lager helt nydelig gresk mat, med lokale og smakfulle råvarer. De har til og med laget egen kokebok, som gjør det mulig å ta gjenskape noen av de gode smakene etter hjemreise.
Inspirasjon og skriveglede
Skriveseminaret startet med at Wenche Bjørnebekk (Forlagsredaktør i Universitetsforlaget), holdt en presentasjon om å skrive, og det å finne skrivegleden. Wenche guidet oss gjennom øvelser knyttet til eget prosjekt, samt øvelser knyttet til å skrive godt. Det var en inspirerende og produktiv start på skriveseminaret.
Alle deltakere fikk rom til å arbeide på den måten som passet hver enkelt best mulig. Det kunne være for eksempel gjennom «Shut up and write» i forelesningssalen, sitte ved skrivepulten på rommet sitt, eller finne et bord i svalgangen eller på en av balkongene. Metochi har også et eget bibliotek hvor en kan sitte og jobbe – eller en kan finne seg et sted i den «grønne oasen». Det var også grupperom tilgjengelig for arbeid i mindre grupper.
Deltakerne arbeider med varierte forskningsprosjekter innenfor sosialt arbeid og barnevern, og i løpet av seminaret var det mulig å legge frem eget arbeid, og få innspill for å komme videre i arbeidet. Merethe Wenaas presenterte deler av sitt ph.d.-prosjekt om brukermedvirkning i rusbehandling, og det ble en interessant diskusjon med mange innspill.
Oppholdet på Metochi gav input på flere nivå, og Nina Skjefstad bidro til kunnskap og praksis i yoga for alle interesserte, noe som var en fin avveksling som ble satt stor pris på.
Utflukter
Lesvos er en nydelig øy, og det er mange muligheter for utflukter for dem som ønsker det. På Metochi kan en leie sykler for å ta seg rundt i nærområdet. Sykkelturen fra klosteret til fiskerlandsbyen Skala Kalloni (3,5 km. Fra Metochi), er verdt turen i seg selv. Det er en lett tur på flat mark, hvor du sykler forbi gårder, olivenlunder, åkre, sauer, ryttere og blått hav. Skala Kalloni er lokalisert innerst i kallonibukta, og her finner du flere restauranter og en rolig strand.
Fra Metochi går det en to kilometers steinsti til Limonosklosteret, og flere av deltakerne benyttet muligheten til å ta seg en morgentur dit, før en velfortjent frokost.
Molivos er en liten, magisk by, på nordvestsiden øya, som absolutt er verdt et besøk. Vi var en gruppe som dro dit, og startet en spasertur ved middelalderborgen som ligger på åsen over byen. Etter at den nydelige utsikten var ferdig nytt, gikk vi nedover og nedover langs brosteinsgater, søte hus, blomster og slyngplanter til vi kom ned til havna, hvor vi spiste mat på en hyggelig taverna.
Innblikk i faglig solidaritetsarbeid for mennesker på flukt
Situasjonen for mennesker på flukt i Middelhavet har tidligere fått mye oppmerksomhet i norske media. Det er veldig stille nå. Øredøvende stille. Det gjenspeiler ikke hvordan situasjonen er. Uka før vi kom til Lesvos, flyktet 240 mennesker til øya. Vi kunne selvsagt ikke reise til Lesvos uten å forholde oss til realitetene, og vi var så heldige at vi fikk mulighet til å besøke to prosjekter som ga sterkt inntrykk og lærte oss mye. Du kan lese mer om besøket på Mosaik Centre og barnehagen Mikros Dounias i eget innlegg.
Forsa Norge har nå gleden av å tilby medlemmene skrive-/forskningsopphold på Xristos forskningssenter. Xristos har tilsammen 84 andelseiere der de fleste har en tilknytning til UiA. Hver av de 84 andelseierne har fått tildelt 2 uker hver. Når de ukene er, varierer fra år til år. For år 2019 disponerer Forsa Norge uke 28/29 og 40/41.
Xristos Forskningssenter ligger på øya Lesvos i Hellas, nærmere bestemt 5 km fra den lille byen Scala Kaloni. Selve stedet Xristos er bygget rundt et kapell fra 1500-tallet som er en del av Limonos-klosteret på den greske øye Lesvos. Limonos-klosteret ble grunnlagt i 1526 av Ignatios Agallianos. Limonos-klosteret har spilt en viktig rolle i Lesvos sin kirkehistorie. I den ottomanske perioden blomstret klosteret og det var flere munker som hadde tilholdssted på Limonos klosteret, også fra andre deler av Hellas. Et steinkast unna ligger Metochi studiesenter , som også er en del av klosteret.
Xristos har syv rom, hver med 2 senger. Hvert rom har et lite kjøkken, to senger og en skrivepult. Det er enkel, men god standard på rommene. I tillegg er det et bibliotek med arbeidsplasser. Det er også aircondition på rommet som også kan brukes som varmeovn i kalde perioder. I tillegg til de syv rommene er det felles bad og dusj, lesesal/ arbeidsrom og en liten kafe hvor det er mulighet til å kjøpe drikke. Det er også sittegrupper ute i hagen for de som ønsker å arbeide ute. Det er ikke salg av mat på Xristos, men det er mulighet til å spise på Metochi hvis det er seminarer der.
Sengetøy og håndkle er tilgjengelig på Xristos. Badehåndkle må du ta med selv. På Xristos kan du låne sykler gratis. Xristos ligger ca 5 km fra stranden, og 3 km fra nærmeste landsby (Kalloni). Overtagelsesdag er søndag. Fly: Både Apollo og Ving flyr til Mitilini på søndager. Ellers er det mulig å bestille charterfly til feks Rhodos og ta innenriks derfra (via Athen). Det er trådløst internett som virker stort sett over hele området.
Bruken av leiligheten er gratis for medlemmer av Forsa Norge, men utgifter til strøm, rengjøring, internett mm koster 600 kr for en person pr uke.
Tilbakemeldinger fra opphold på Xristos og Metochi er svært positive. Rolig og landlig beliggenhet gir de beste muligheter for arbeidsro og refleksjon. Vi i Forsa håper at dette vil være et tilbud som våre medlemmer vil benytte seg og ha glede av! For mer informasjon og søknadsskjema kontakt Tanja Banerji. Mailadresse: tanja.banerji@uit.no
Power and Social Work
Reisebrev fra nordisk FORSA-konferanse i Helsinki
21.11 2018 – 23.11 2018
Temaet for årets konferanse var makt og sosialt arbeid. Forfatterne av dette reisebrevet hadde følgelig høye forventinger. Konferansen bestod av hovedtalere og parallellsesjoner som tematiserte makt fra ulike innfallsvinkler.
Walter Lorenz var en av hovedtalerne. Han var opptatt av at det sosiale i sosialt arbeid blir neglisjert i det neoliberale samfunnet. Han reiste også en bekymring over at studenter tilsynelatende har med en forbrukerorientert idealisme i ryggsekken når de starter på universitetet. I tillegg argumenterte han for at arbeid med og for sosial inklusjon bør løftes frem og forsterkes i faget sosialt arbeid.
Virginia Ubanks var opptatt av digitalisering innenfor sosialt arbeid og fokuserte særlig på utfordringer for hjemløse. Hun poengterte blant annet at marginalisering kan forsterkes gjennom digitale verktøy og kan utgjøre en barriere i det sosiale arbeidet. Hun understreket også at ideen om «nøytral» teknologi er en illusjon.
Dorte Caswell hadde nok den sprekeste overskriften på sitt fremlegg, The Devil in the Detail. Hun minnet oss om at språket er sosialt arbeids hovedverktøy. Videre viste hun at små detaljer i språkbruk kan få stor betydning for samtalerommet mellom sosialarbeider og klient. I hennes forskning genererte spørsmålene «do you have any questions?» og «do you have some questions?» veldig ulike svar.
Helena Blomberg-Kroll tematiserte makt og forståelse knyttet til arbeidsledighet. Med utgangspunkt i forskning på holdninger, pekte hun på at arbeidsledighet i økende grad ble ansett som selvforskyldt. I tråd med de neoliberale utviklingstrekkene i dagens samfunn illustrerte dette underskuddet av den sosiale dimensjonen i forståelsen av vår sosiale virkelighet.
Det faglige innholdet var altså svært tilfredsstillende. Sosialt sett bød oppholdet i tillegg på noen særegne erfaringer.
Under mottakelsen stod forfatterne av dette reisebrevet farlig nær Walter Lorenz. Han stod alene, men vi grep likevel ikke muligheten til å gå bort til ham. I ettertid forstod vi at dette trolig var den eneste muligheten til å slå av en prat med Walter Lorenz. Og der stod vi.
Kvelden var likevel ikke helt bortkastet. I løpet av mottakelsen kom vi i prat med en annen dresskledd eldre mann. Dette viste seg å være rektoren på universitetet i Helsinki. Han forsynte oss med innblikk i den finske karakteren. Vi ble blant annet introdusert for det helt essensielle begrepet «sisu» som betyr indre kraft og pågangsmot til tross for motgang. En av forfatterne av dette reisebrevet nikket bekreftende under samtalen og fikk forsterket sine fordommer om det finske temperamentet som hun har opparbeidet seg gjennom timer i selskap med filmer regissert av Aki Kaurismäki.
Ellers bød Helsinki på mange gode matopplevelser. Den ene kvelden fant den andre forfatteren av dette reisebrevet den beste og mest bortgjemte vietnamesiske restauranten i en sliten og mørk bakgate. Takk rettes til TripAdvisor og Google Maps. De ansatte virket lettere overrumplet da 15 sultne personer ramlet inn rett før stengetid og forventet serving. Heldigvis tok de oss varmt imot og låste ettertrykkelig ytterdøren etter oss. Kapasiteten var utvilsomt utnyttet til bristepunktet. Dette var nok et utslag av «sisu» i praksis, tenkte vi.
Hilsen
Nina Helen Aas Røkkum og Cecilie Ellefsen